Perspektiv ovenfra, kamp nedenfra

Ok, se for dere at vi sitter på månen og titter gjennom et kjempedigert teleskop. Dette er et fantastisk teleskop som tillater oss å se verden for det den virkelig er. Vi kan zoome inn og se alle detaljene i klare farger, eller vi kan zoome ut og bare se de store linjene som binder eller skiller grunntonene. Aller først stiller jeg inn teleskopet på «zoom ut». Jeg ser en blå klode omringet av en grå, trist og global kapitalisme, som spyr ut store svarte skyer av fossilt brennstoff. Jeg ser en nyliberalisme som sender svære skip lastet med klasebomber, bananer og tannkoster over verdenshavene. Greit, men hva mer er kapitalisme og nyliberalisme i praksis? For å finne et godt eksempel på dette zoomer vi inn på Mellom-Amerika. Nå skimter vi CAFTA-avtalen.


Central American Free Trade Agreement

CAFTA er en frihandelsavtale mellom landene i Mellom-Amerika og USA. Ideen om avtalen, som skulle sikre USA et marked fra Alaska i nord til Argentina i sør, ble blant annet uttenkt i det kloke hodet til George Bush Senior. I 1994 ble NAFTA (North American Free Trade Agreement) etablert mellom USA, Canada og Mexico, og i 2004 ble den mellomamerikanske versjonen av avtalen trumfet gjennom i El Salvador. CAFTA-avtalen var omstridt, og ble av sivilsamfunnet sett på som en forhandlig utelukkende mellom multinasjonale selskaper og den nasjonale eliten.

Avtalen skulle sikre eksport av egne varer, og prosentandelen av eksport har økt i de fleste landene. Men sett i lys av at mengden importerte amerikanske produkter er fordoblet, er det snakk om et negativt resultat for de resterende landenes befolkning. USA har med CAFTA-avtalen sikret seg en grov tilgang til, og myndighet over, markedet i Mellom-Amerika, og forårsaker med sin ustabile økonomiske situasjon sosiale ringvirkninger i de ulike samfunnene.


Utsikt over El Salvador

På tide å stille på det fantastiske teleskopet mitt igjen. Nå skimter jeg et land, langt der nede og zoomer inn: El Salvador er bittelite i den globale målestokk, men likevel et stjerneeksempel på land og folk som har måttet gjennomgå en rekke nyliberalistiske prosjekter. Med høyreorienterte ARENA i spissen ble El Salvador det første landet til å ratifisere CAFTA-avtalen i 2004. På grunn av at avlingene slo feil da orkanen Ida herjet landet i fjor har prisen på bønner steget drastisk. Dette har ført til kritiske konsekvenser for majoriteten av salvadoranerne, som livnærer seg på mais-, bønne- og risdyrking for å kunne fø familien. Med CAFTA-avtalen har subsidierte landbruksprodukter fra USA fått innpass på det salvadoranske markedet. Å produsere for salg i småskala er blitt tilnærmet økonomisk umulig fordi importerte produkter er billige, og dermed langt mer konkurransedyktige. Dette kommer blant annet til uttrykk gjennom graverende fattigdom, lange arbeidsdager som ikke later til å ha verken begynnelse eller slutt – for ikke å snakke om landets store sosiale problemer når det kommer til den ekstreme voldsstatistikken.


Vonde frø i god jord

Siden jeg nå er så heldig som har dette superteleskopet i hende, vil jeg benytte anledningen til å zoome inn på noen svært spekulative detaljer. Vi begynner med ARENA og Alfredo Christiani, som uten å kimse var med på å privatisere hver eneste offentlig eide instans i El Salvador (telefon, vann, strøm, sykehus) fra 1988 til 2009. Christiani sitter i styret i et av verdens mektigste multinasjonale selskaper, Monsanto: et selskap som produserer genetisk fremstilte frø, sprøytemidler og veksthormoner. Selskapet eier 90 prosent av all teknologi innen genetisk fremstilling av frø, og har spesialisert seg på å arbeide juridisk opp imot handelsavtaler. Slik kan en liten elite benytte seg av sine posisjoner til å overstyre nasjonalstater og verdensmarkedet. Frøene de produserer er såkalte selvutslettende frø, som gjør at bonden er avhengig av å kjøpe nye hvert år, som heller ikke vil vokse uten selskapets sprøytemidler. Dette multinasjonale selskapet har gjort fattige bønder til gjeldsslaver, samtidig som det har banet vei for andre store selskaper som har ønsket å etablere seg på nye markeder innen agrikultur. På grunn av selskapets aggressive strategi og lisensavtaler, kom selskapet under etterforskning av det amerikanske Justisdepartementet i 2009.


Blod, svette og maquila

Vi zoomer ut igjen, og tar en titt på maquila-industrien, nok et eksempel på hvordan utenlandske bedrifter utnytter mangelen på en verdig arbeidsmiljølov i El Salvador. Det er vanlig at ulike bedrifter fra land som Taiwan og Korea etablerer seg i de tjueto skattefrie frihandelssonene. På landsbasis er det om lag 440 slike fabrikker, hver med mellom 300 og 3.000 ansatte. 85 prosent av de ansatte er kvinner, ofte alenemødre, som arbeider tolv timer dagen, seks dager i uken, uten formell kontrakt. Disse selskapene beveger seg etter de ustabile svingningene på markedet, og forsvinner like fort som de dukker opp. Det finnes opp til flere fagorganisasjoner som arbeider mot denne industrien, men det er en selsom affære. Selskapene lager også lister over organiserte som de deler seg i mellom. Slik sørger de for at urokråker som tidligere er sparket ikke blir ansatt igjen.


En uløselig rubikskube?

Det multinasjonale selskapet Pacific Rim Mining Company har startet etableringen av gruveselskap i El Salvador, som skal utvinne gull, noe som later til å by på problemer heller enn vinning for staten. Selskapet fikk nemlig konsesjon til å starte utbygging for to år siden, men da de ble møtt med store protester, fra blant annet den lokale miljøvernskomiteen Comite Ambiental Cabañas (CAC), ble arbeidet stanset. Nå saksøker selskapet den salvadoranske staten på grunnlag av brudd på punkter i CAFTA avtalen, som sier at et medlemsland er pliktige til å ivareta utenlandske selskapers interesser. Hittil i kampen for å bevare grunnvannet, naturressursene og lokalmiljøet i Cabañas, er tre aktivister drept, og seks aktivister fra FMLNs ungdomsgren bortført. Ramiro Rivera Gomez, visepresidenten i CAC, ble skutt og drept til tross for at han hadde 24-timers politibeskyttelse etter tidligere drapsforsøk. Dødskvadroner står bak mange av de politiske mordene i landet, men ingen av disse gruppene har blitt tatt og dømt. Dermed blir politiske drap ofte bortforklart som en del av voldsproblemet, og den onde sirkelen fortsetter.


Mot markedsliberalismen!

Som vi har sett på trygg avstand gjennom det store teleskopet her oppe fra månen, er levekårene for demokrati svært trange i El Salvador, og internasjonale interesser må ta på seg mye av skylden for dette. Vi har observert at det finnes krefter som overgår nasjonalstatenes suverenitet, og at sosiale rettigheter kommer ytterligere under press når de ikke bare blir angrepet og forsøkt tilbakestilt av en nasjonal elite, men også av en internasjonal maktgruppe. Dette får lokalbefolkningen kjenne på kroppen. Aktivister i El Salvador kjemper en tøff kamp på mange områder, og de trenger internasjonal støtte. Derfor skal vi nå komme ned på jorden, legge teleskopet bak oss og stille oss solidarisk side om side med alle som kjemper for lokal autonomi, og mot markedsliberalistiske krefter!